Angstkuren

I kveld skal jeg på konsert med The Cure i Oslo Spektrum sammen med kjæresten (BF) og en av hans kompiser. Jeg ble invitert for seks uker siden, og i seks uker har jeg smågruet meg og generelt hatt mange tanker og mye fokus på det som skal skje. Når man har angst og gruer seg til en greie man skal, er det ikke bare selve greia som blir utfordrende. Ventetiden før greia kan også bli kjip; man bruker masse energi på å grue seg, og man føler at hverdagen i forkant av greia stagnerer fordi nesten all energi og tankekraft man har, går til å grue seg til greia. Og når dagen for selve greia endelig kommer, er man så utslitt at det bare blir enda tøffere. I dag er dagen og jeg kjenner at jeg balanserer på en syltynn linje mellom «dette kommer til å gå fint» og «dette kommer til å bli dritt», for nå er vi inne i et nytt stadie av gruing. Nå er det ikke lenger smågruing, legge det bort og smågrue seg litt igjen; det er det ikke lenger tid til. Nå er det konstant gruing for nå er dagen her. Jeg kan ikke lenger forsøke å ignorere det og legge det vekk en liten stund; tiden er ute. Det er .

I går brukte jeg hele dagen på å forberede hva jeg skulle ha meg, ha med meg og hva jeg kunne få plass til i festivalvesken min, slik at jeg kan ta det mest mulig med ro i dag.

Solbriller og ørepropper for sensorisk overfølsomhet? Check!

Extra tyggis med lakrissmak, også i tilfelle sensorisk overfølsomhet (lakris er nøytraliserende på smak)? Check!

Godis i tilfelle lavt blodsukker? Check!

Leppepomade? Check!

Lommebok? Check!

HC-kort til nærliggende parkering (Bil er trygghet)? Check!

Attest fra legen i tilfelle konsertarrangør krever bruk av Yondr Pouches (må ha tilgang til telefonen da jeg bruker denne som hjelpemiddel i tilfelle angstanfall)? Check!

Smertestillende i tilfelle migreneanfall? Check!

Fy faen, jeg misunner de som bare kan ut av døra uten å tenke på tusen ting… Men disse tingene får meg til å føle meg tryggere, dette betyr at jeg tør å dra. Jeg har tro på at jeg skal klare meg uten dette etter hvert, men akkurat nå er det sånn så da får vi ta det som det er her og nå. Jeg vil på konsert so I’m grabbin’ my shit, ok?!… #grabbinmyshit

BF er forståelsesfull og har sagt at jeg på ingen måte må være med hvis jeg ikke klarer, no preassure. Men jeg vil jo være med. Jeg har lyst til å dra. Jeg digger The Cure og jeg vil tilbringe tid med BF. Det kjennes så ufattelig urettferdig at angsten skal stå i veien for ting jeg virkelig har lyst til; derfor velger jeg å gå igjennom alt dette tankekjøret og all denne gruingen og planleggingen…fordi jeg vil dra. #emotionalgangsta

Jeg har vært i Oslo Spektrum tidligere. Jeg har vært på Chateau Neuf, Rockefeller, John Dee og et lite knippe større eller mindre arenaer rundt om i Oslo. Jeg jobbet en kort periode som konsert- og bandfotograf for mange år siden så det er grunnen. Men selv om det gikk greit den gangen, er det såpass lenge siden at referansepunktene mine har begynt å blekne. Derfor blir det litt som å begynne på nytt. Det er tydelig at jeg må mengdetrene over tid for at frykten skal forsvinne helt eller delvis. Da er det jo fint at jeg har en BF som er glad i å dra på konsert;P

…så da får vi jo se hvordan dette går. #venterispenning

10. oktober – Verdensdagen for psykisk helse

Det finnes vel knapt en bedre dag å skulle lansere denne bloggen med mitt første innlegg.

10. oktober er verdensdagen for psykisk helse; og hvilken fab tid på året det er å feire dette, når høsten, kulda og mørketiden har gjort sitt inntog. Hehe… Jeg har alltid funnet dette litt ironisk, men samtidig har jeg trøstet meg selv med at hvem som helst kan føle seg litt gloomy når det er mørketid, og derfor er kanskje terskelen for forståelse og toleranse litt lavere. Jeg føler meg i hvert fall mye nærmere folk flest på denne tiden av året enn jeg gjør når det er sommer og forventningspresset på gode sommervibes går i taket. Så når det snakkes om høst- og vinterdepresjon i alle verdenshjørner, velger jeg å slå et slag for sommedepresjonen i stedet, for den kan lett glemmes. Den er kanskje ikke like intens, men kan for mange være mer ensom. Selv er jeg rimelig melankolsk fra naturens side så jeg klarer stort sett å flatline meg ganske jevnt igjennom alle våre fire årstider, so it ain’t all bad;) #tussipower

Undertegnede har allerede skrevet om psykisk helse i flere år, men har nylig hatt en lengre skrivepause. På veien tilbake tok jeg med meg en ny bloggadresse. Tidligere brukte jeg samme plattformen til å skrive om både mental helse og vanlige hverdagsting; dette har jeg nå valgt å skille på, både for lesernes del og min egen. For meg er det viktig å kunne distansere meg hvis det blir for intenst, og da er det fint at det ikke har noe innvirkning på de andre skriveriene mine. I tillegg til at de som følger bloggen pga temaet mental helse, ikke skal bli spammet ned med en hel masse andre saker og ting. Fint for dem, fint for meg. #såjævlabra

Jeg kommer ikke til å skrive hver dag; jeg kommer til å skrive når det passer meg, når jeg har tid, når jeg har ork og når jeg er inspirert. Jeg kan ikke uttale meg på vegne av alle; noen vil kanskje kjenne seg igjen i det jeg skriver, andre ikke. Begge deler er helt innafor. Spørsmål kan rettes mot min IG-konto @angstiboks. Kommentarer om alt fra «helt enig» til «helt uenig» er hjertelig velkomne -det er viktig med dialog og debatt- men felles for alle kommentarer er at de skal være saklige og respektfulle. Dårlig oppførsel er ingen diagnose. #sometimesyourejustanassholeandnothingelse

Vel lest!