Jeg har det man kaller erfaringsbasert kunnskap, altså innehar jeg ingen reell fagutdannelse. Litt uformell fagkompetanse kan man for så vidt si at jeg har, mtp at jeg leser mye om emnet samt snakker mye med fagfolk. Det kommer godt med når jeg skal hjelpe meg selv i hverdagen, skrive et innlegg osv. Det er greit å kunne litt om hvordan de ulike ting henger sammen.
Til tross for at erfaringsbasert kunnskap er helt uvurderlig for å få et helhetlig bilde av hvordan psykiske helseutfordringer fungerer, har det fortsatt noen juridiske og etiske begrensninger. Jeg kan riktig nok bedrive samtaleterapi under den ubeskyttede tittelen «terapeut» og bare praktisere i vei, men jeg kan f.eks. ikke bedrive medikamentell behandling. Og siden jeg ikke har lov til å bedrive medikamentell behandling, burde jeg vel strengt talt heller ikke gi råd og veiledning om medisiner. Eller komme med for mange påstander om det -og dermed risikere å skape subjektivitet forkledt som objektivitet.
Mennesker i en sårbar livssituasjon kan ofte være desperate etter søken på hjelp og kunnskap, og jeg frykter at det kan resultere i dårligere kildekritikk, som igjen resulterer i at de tar til seg informasjon som er mangelfull, villedende eller regelrett feil. Det kan i verste fall risikere å gjøre en vanskelig situasjon, enda vanskeligere.
Og da blir gode intensjoner, dårlige…
Det som har motivert meg til dette innlegget, er at jeg stadig kommer over erfaringsbaserte kontoer på SOME, der admin ofte uttaler seg om ting som -i alle fall jeg mener- er best overlatt til de med et gyldig diplom på veggen. Da om tematikken rundt meds. Jeg har rettet synlig kritikk mot disse ved noen anledninger, men blir da stort sett møtt med en vegg…uten diplom…
Misforstå meg rett -mange med utelukkende erfaringsbasert kunnskap, kan fortsatt sitte på en massiv mengde viten og klokskap om alt mulig innen dette feltet, men selv mener jeg at det uansett er opp til fagfolka å gi råd og veiledning vedr. bl.a. bruk av medisiner.
Historier som gjør det tydelig at det er snakk om en personlig erfaring, er selvsagt noe helt annet, men når mennesker uten medisinsk utdannelse uttaler seg for bastant om medisiner, kjenner jeg at jeg får den samme lille rykningen i øyekroken som Scrat fra istid.
Det er viktig at teori og praksis, erfaring og faglig kunnskap, kan møte hverandre på en god måte, men da er det også minst like viktig at hver og én får lefle med det de kan best.
Konklusjon: vær kildekritisk!