Jeg var rimelig kake etter gårsdagen. Så kake var jeg, at jeg glemte å fortelle at dagen på ingen måte stoppet opp da alt støvet etter angstanfallet hadde lagt seg. Neiiiida. Jeg skulle jo også ut og eksponeringstrene med KP. Jeg hadde hatt all verdens gode grunner til å utsette det til en annen dag, men siden jeg har det i meg å aldri gi opp, ble det også fergetur med lunsj og bolle i går. Det gikk greit, men jeg kjente at angstanfallet som hadde revet i meg noen timer tidligere, hadde satt sitt spor. Slik det alltid gjør… Sliten og urolig, men samtidig takknemlig for at universet ville meg vel resten av dagen.
Jeg la meg tidlig og sovnet som en stein til lydbok og Elwoods snorking.
Tok den andre pilla i dag. Heldigvis ikke noe stort angstanfall denne gangen, men jeg kjenner det er noe som knyter seg i meg når jeg har tatt den. Enda en dag med å overlate kontrollen over meg selv til noe nytt og ukjent, uvitende om når noe begynner å hende i kroppen. Og hva.
Dro på en liten handlerunde sammen med ei venninne i dag, for å tenke på noe annet; hyggelig selskap blir sjelden feil. Har hatt min ukentlige rengjøring, malt, tastet litt på boken min og hygget meg med Elwood. Jobber for å holde hodet opptatt med andre ting enn medisiner, men uroen kommer over meg fra tid til annen likevel. Føler at dagene blir litt sånn waiting game. Men håper jeg klarer å gjøre noe fornuftig mens jeg «venter».
Savner å gå tur. Er litt satt ut av spill. Har fått noe som kjennes som en betennelse i hælen og akillessena. Tror det er en overbelastning etter å ha gått ekstremt mye over lenger tid. Så nå sykler jeg i stedet, og smører foten med Voltaren. Håper det gir seg snart. Glad jeg har den massasjeputa fra Claser’n -funker gull på foten nå. Og veldig takknemlig for at jeg anla hjemmegym tidligere i år.
Nå er det straks ut og lufte voff og så er det senga med Lars Kepler på øret. Gjør meg klar til dag nummer tre.
