Det er så jævla vakuum om dagen, og jeg er så rastløs at jeg snart går på veggen. Ekstra tension pga medisinene, som for øvrig ikke har gitt lyd fra seg ennå. Men jeg venter i spenning… Friskmeldinga til akilleshælen lar også vente på seg. Jeg klarer så vidt å gå en rolig tur på tre kilometer før jeg begynner å kjenne smerte, og jeg er vant med å gå godt over ei mil nesten hver dag. Den gåinga var så viktig for meg og den gjorde meg så utrolig godt. Jeg kjente meg sterkere, mer utholdende og mye gladere. Nå har jeg ikke fått gått skikkelig på flere uker, og jeg kjenner meg deretter -daff, trøtt og…meh. Jeg har jo sykkelen, men det er noe annet; jeg behøver begge deler. Jeg har også mitt fasjonable hjemmegym, men jeg klarer ikke å finne motivasjonen og roen til å være der når jeg ikke har vært på gåtur og blåst ut litt steam først. Dritt, dritt og enda mer dritt.
Jadda, jadda, jeg vet jeg sikkert er skikkelig frøken negativ her nå… Men er det så rart? Jeg var så godt i gang, og når jeg behøver det som mest så skal jeg bli forhindret bare fordi jeg er i en alder (over førti) der man risikerer å få prolaps av å nyse for hardt…
Gimme a break! Snart tar jeg på meg skoa og hinker tur på den friske («friske») foten…
Når jeg blir fratatt ting som er viktige for meg, blir det desto vanskeligere å holde på resten også. Ting faller litt som dominobrikker -jeg mister motivasjonen til å lese, skrive, male… Jeg havner bare i en paralyse der det blir enda mer utfordrende å holde i trådene. Det går jo på et vis, men det er langt fra optimalt akkurat nå. Det burde ikke være på denne måten, men med det clusterfucket av en diagnose som ADHD kan være, er det ofte større utfordringer med å holde på vaner og rutiner hvis det skjer noe uforutsett. Systemet er delikat… I det minste har jeg nå lært at det kan være lurt å utarbeide en plan B. Jeg vet bare ikke hva plan B skal være. Men jeg vet at læringskurven er bratt når man får diagnosen sent.
Jeg fant i hvert fall til slutt motivasjonen til å skrive dette innlegget, så det er jo en start. Nå er det bare resten igjen.