Jeg hører rykter om at det provoserer deg.
Åpent svar til Sanna Sarromaas leserinnlegg i VG den 26.05.24
Jeg har vært kronisk syk siden jeg var barn og jeg er absolutt ikke en som utnytter velferdssystemet vårt (hva enn du legger i det). På konfirmasjonsdagen min fikk jeg et fotoapparat av mine foreldre. På myndighetsdagen ga staten meg et medlemskap i NAV; og siden den dagen ble jeg kastet ut i den ene arbeidsutprøvelsen etter den andre. Jeg ble sendt på kurs og møter, og jeg har vært på så godt som hver eneste ytelse NAV har i repertoaret. Dessverre ble jeg bare enda sykere. Lang historie kort -det tok NAV 14 år å forstå at jeg er for syk til å jobbe. Og det jeg ev hadde av restarbeidsevne, ble ødelagt av NAV selv ila de 14 årene. Så jeg tror nok ikke du skal være så bekymret for at dette er et lettlurt system det er enkelt å utnytte.
Det kan hende at det finnes noen få som klarer å gjøre det eller som -rettere sagt- velger å ikke utnytte egen restarbeidsevne, men det er uansett ikke deres handlinger som bør sette standarden for befolkningens generelle holdninger til de som er uføre. Det er bare med på å opprettholde den skammen som mange uføre kjenner på. En ufør person skal ikke behøve å føle seg uglesett fordi de går på trening. De skal ikke måtte gå på lunsj, konsert eller på fest med høye skuldre fordi de føler at de gjør noe galt. Eller føle at de ikke er syke nok fordi det ikke synes på utsiden. Vi skal få lov til å nyte av livets gleder akkurat som deg og folk flest. For mange mennesker er aktiviteter og sosial omgang med andre det eneste som skiller mellom liv og død, og ditt innlegg er bare med på å bygge murer mellom dem. Du har et stort ansvar her. Mener du selv at du er bevisst dette nå?
Mange mennesker får trening på resept, andre er pålagt å trene for å ha rett til å være med på ulike behandlingstilbud eller for å få visse ytelser, og det finnes de som må holde seg aktive for å overhodet kunne overleve. Så før du velger å fnyse på nesa over at uføre går på trening så vil jeg oppfordre deg til å begynne å se på det som noe positivt fordi dette bare handler om mennesker som forsøker å gjøre sitt beste ut av en vanskelig situasjon. Og det skal de ha kred for -ikke kritikk.
Min filosofi lyder som følger at hvis jeg ikke kan være i tradisjonelt arbeid, velger jeg heller å se på det som mitt arbeid -mitt ansvar og min plikt- å gjøre det jeg kan for å ta vare på helsa mi i stedet. Trening er en del av det arbeidet, i kombinasjon med et sunt kosthold samt sosiale -og intellektuelle stimuli. Jeg vet at hvis jeg slutter å gjøre disse tingene, vil jeg bli mye sykere, og dermed også en enda større økonomisk belastning for vårt velferdssystem. Derfor er både du, jeg og alle andre godt tjent med at jeg går på trening og tar vare på meg selv -uavhengig av om man stemmer på Rødt eller Høyre. Og selv om jeg også kan hoppe ganske høyt på steppekassene, betyr ikke det at det ikke gjør vondt; det er bare vondere å la være.
Du må også huske på at du går seirende hjem uansett. Du er frisk (ev relativt), du kan jobbe og du får spalteplass i et av landets største aviser der du kan skrive fritt om dine holdninger til svakerestilte mennesker -tilsynelatende uten at det koster deg ei krone. For mange uføre koster det mye egenressurser å forsvare seg mot slike holdninger, så du får også mye fritt lende til å overbevise våre øvrige borgere om at uføretrygdede ikke har noe på trening å gjøre -fordi mange nødvendige protester uteblir. Det er rimelig ugreit.
Det koster også meg mye å skrive dette innlegget, men jeg velger å stå i det fordi det er viktig å ta en for det laget der ikke alle greier å spille. Jeg synes ikke det er riktig at du skal få lov til å nære deg på det faktum at folk tier fordi de er for redde eller for syke til å ta igjen.
Ditt innlegg gjør det svært åpenbart at du ikke vet hva du prater om. Dessverre finnes de som vil tolke alle dine påståeligheter som sannheter, og dermed vil de også ukritisk forholde seg til det du skriver som et faktum. Jeg lever det livet du uttaler deg om, og jeg vet av erfaring at du ikke kunne tatt mer feil.
Dette er pinlig. For deg. Og absolutt ikke skamfullt for meg.
Vi sees på trening!